Immaterielle eiendeler (IP) er mer enn bare patenter; det er ryggraden i mange bedrifters konkurransefortrinn. I en fersk samtale med Finansavisen under Arendalsuka diskuterte Ulrikke Asbøll og Lars-Fredrik Urang fra Acapo Onsagers hvordan norske bedrifter kan beskytte innovasjoner og verdier i et stadig mer komplekst globalt landskap.
Bilde/Video: Finansavisen
Det starter med en verdiidentifisering - helhetlig IP-strategi
Mens tradisjonell IP-forvaltning omfatter registrering av patenter, varemerker og forretningshemmeligheter, understreket Asbøll og Urang viktigheten av en bredere IP-strategi.
En slik strategi innebærer å identifisere bedriftens unike konkurransefortrinn og verdier, som ofte er mye mer komplekse enn man først ser for seg. Målet er å sikre kontroll over disse fordelene, ved hjelp av virkemidler som avtaler, patenter, merker, design og forretningshemmeligheter.
En kritisk del av dette arbeidet er å sikre såkalt freedom to operate (handlingsrom), som betyr å kunne kommersialisere og selge produktene sine i de markedene man ønsker, uten å gjøre inngrep på andres rettigheter. Dette er avgjørende for å unngå situasjoner der man risikerer å måtte legge ned virksomheten i et marked.
- Les også: IP-strategi som styrker konkurranseevnen
-
Les også: Beskytt forretningshemmelighetene og bygg en solid IP-strategi
Hvem har størst behov for en IP-strategi?
Mens store teknologibedrifter og legemiddelfirmaer ofte er rutinerte innen IP-håndtering, er det ifølge Asbøll og Urang særlig små og mellomstore norske selskaper (SMBer) som har det største potensialet og behovet for å øke bevisstheten rundt bruk av immaterielle eiendeler (IP) for å styrke markedsposisjonen sin.
Flere større, norske selskaper har allerede profesjonell håndtering av IP. Erfaringen viser at andre selskaper først kobler på IP-eksperter når en situasjon begynner å tilspisse seg. Urang sa i intervjuet med Finansavisen at jo tidligere man involveres i prosessen – gjerne før man for eksempel har kjøpt en fabrikktomt – jo bedre er det.
IP i en geopolitisk smeltedigel: Det nye trusselbildet
Verden er i endring. Geopolitiske utfordringer påvirker forretningsstrategier, og dermed også IP-strategien. Med nye forsyningskjeder, nye samarbeidspartnere og nye markeder er det avgjørende å ha sikret immaterielle eiendeler i det landet man opererer i.
Et eksempel fra intervjuet i Arendal handler om et stort, norsk selskap som opprettet et produksjonsselskap i Kina, men måtte legge det ned fordi en kinesisk aktør hadde patentert den samme teknologien, og stengte dem helt ut av markedet.
Dette viser viktigheten av grundig kartlegging av nye markeder og land man skal inn i. Acapo Onsagers understreker at det er viktigere enn noensinne å ha beskyttet rettighetene sine i Kina hvis man produserer, selger eller markedsfører der. Hele rettighetssystemet får en ny betydning i den nye geopolitiske situasjonen
Den skjulte trusselen: Industrispionasje og interne lekkasjer
Risikoen for industrispionasje har blitt høyere for norske selskaper. Den vanligste situasjonen for norske bedrifter er imidlertid ikke alltid storskala spionasje, men heller at ansatte tar med seg verdifull kunnskap til konkurrerende virksomheter eller når de starter egne selskaper.
Asbøll forteller i intervjuet om et tilfelle der en klient valgte ikke å patentere en oppfinnelse som de hadde utviklet, hvorpå en av utviklerne sluttet, tok med seg all kunnskapen til en konkurrerende bedrift som valgte å patentere oppfinnelsen – og stengte den opprinnelige klienten ute.
Dette understreker den kritiske betydningen av klare arbeidsavtaler som definerer hvem som eier rettighetene til utviklet kunnskap, spesielt med tanke på økt bruk av kunstig intelligens i innovasjonsarbeid.
Norske bedrifter med mye kritisk kunnskap, som innen forsvar eller maritim sektor, er attraktive mål for teknologityveri og industrispionasje, ofte med formål om å tilegne seg konkurransefortrinn og unngå egen utvikling.
