Som en av landets mest erfarne aktører i havbruksnæringen ser Glen Bradley konturene av en bransje i omstilling. Han peker på hvordan innovasjon, immaterielle rettigheter (IP) og norsk eierskap sammen kan styrke både konkurransekraft, verdiskaping og velferd.
Viseadministrerende direktør i Rostein AS, Glen Bradley, står midt i en av Norges mest dynamiske næringer. Rederiet har spesialisert seg på transport av levende laks og leverer tjenester til oppdrettsnæringen – en bransje som både er en hjørnestein i distriktsøkonomien og en viktig eksportmotor for landet.
Nå deler Bradley sine refleksjoner om innovasjon i havbruk, behovet for immaterielle rettigheter (IP) og hvilken betydning norsk eierskap har for verdiskaping og samfunnsutvikling.
– Etter hvert som næringen har blitt mer moden, har vi i rederiet, og i andre selskaper vi er involvert i, blitt mer opptatt av å beskytte egen teknologi og registrere varemerker, sier Bradley, som har fått bistand fra Acapo Onsagers i 16 år.
Han forklarer at havbruksnæringen historisk har vært preget av åpenhet og deling. Denne kulturen har bidratt til Norges sterke internasjonale posisjon, men den har også gjort at mange teknologiske løsninger ikke har blitt sikret. Når innovasjoner ikke beskyttes gjennom patenter, varemerker eller designregistrering, kan andre aktører fritt utnytte dem.
Ifølge Bradley er dette i ferd med å endre seg, og flere selskaper innser nå at IP er et strategisk verktøy som både beskytter investeringer og gir et konkurransefortrinn
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Fartøy i arbeid: Ro Server, bygget i 2016 og med brønnkapasitet på 3.500 m³. Sortering, automatisk tankrensesystem, og BlueMist vask/desinfeksjon og 100% lusfiltrering og UV. Bilde: Rostein.
– Vi setter laksen i sentrum og velferden til laksen er gjerne grunnen til at vi utvikler nye løsninger – enten alene eller i samarbeid med kunder og leverandører, understreker Bradley.
Hos Rostein er innovasjon en del av den daglige virksomheten. Med 20 fartøy og 350 ansatte oppstår det kontinuerlig behov for forbedringer. Mange ideer springer ut av konkrete utfordringer på sjøen, og utviklingen skjer ofte i samarbeid med både kunder og leverandører.
Innovasjonen er ofte gradvis og bygger på eksisterende løsninger. Slike inkrementelle forbedringer kan over tid gi store utslag, selv om de ikke alltid framstår som banebrytende. Bare en mindre del av dette arbeidet blir imidlertid sikret som IP. Når utviklingen skjer i samarbeid med andre, kan det dessuten oppstå uklarhet om hvem som skal eie rettighetene.
Immaterielle rettigheter dokumenterer og sikrer hvem som eier en innovasjon, og gir rettslig kontroll over hvordan den kan brukes, kommersialiseres og videreutvikles.
Et område med potensial til å skape større teknologiske sprang er utviklingen av lukkede merder. Her har Bradley selv vært direkte involvert, blant annet gjennom etableringen av Bauta Fishfarms. Selskapet bygger på maritim erfaring kombinert med akvakulturell kompetanse, og utvikler robuste konstruksjoner for framtidens oppdrettsanlegg.
– En solid konstruksjon som kan gi lakseproduksjon uten lus, med høy overlevelse og null rømming, forklarer Bradley.
Samtidig ser han store utfordringer. Lukkede systemer er dyrere enn åpne merder, rammebetingelser og insentiver mangler, og verdikjeden rundt teknologien er fortsatt i en tidlig fase.
– Uten sterkere politiske insentiver blir mange stående på sidelinjen, sier Bradley, selv om både Bauta og andre aktører allerede har etablert patenter.
Bradley peker på at Norge har særlige rammevilkår som gjør landet egnet til å drive fram nye løsninger i havbruksnæringen.
– Vi har en langstrakt kyst med levende lokalsamfunn, mye kompetanse fra fiskeri og fangst, og en sterk kultur for sjømatproduksjon, sier han.
Han beskriver nærheten mellom oppdrettsanlegg, leverandører, gründere og forskningsmiljøer som en viktig drivkraft. Mens verftene historisk var møteplassene som utviklet den maritime industrien, fungerer laksemerden som en «sandkasse» for innovasjon i dagens havbruk.
– Det finnes mange ulike løsninger som testes, men rammeverket henger etter og er skrevet for en annen tid, sier han.
Han viser til at reguleringene forsinker oppskaleringen av nye teknologier, og peker også på at mangel på strøm i enkelte områder gjør det vanskelig å ta i bruk lukkede systemer.
For Glen Bradley handler norsk eierskap både om å sikre investeringer i IP og teknologi, og om å skape arbeidsplasser og utvikling i lokalsamfunnene.
– Aktivt eierskap har gjerne både et stort hjerte for bedriften og de ansatte, men også for regionen og landet, sier han.
Han mener lokalt eierskap gjør det mulig å ta beslutninger raskere, samtidig som investeringene får et mer langsiktig perspektiv. Norske eiere bidrar også til verdiskaping i distriktene og til et sterkt samfunnsengasjement.
Et viktig poeng, både fra Bradley og fra Acapo Onsagers, er hvordan norsk eierskap bidrar til at verdiskapingen blir værende i Norge. Når selskaper investerer i norsk kompetanse – også på IP-området – holdes verdikjeden og kapitalen innenlands.
Dermed styrkes både næringslivet og velferdsstaten. Først når slike investeringer sendes ut av landet, brytes denne verdikjeden.
Bradley peker på flere grunner til at norsk eierskap styrker innovasjon og IP:
– Det er et paradoks at såpass mange faller utenfor arbeidslivet når vi samtidig har for få mennesker til å fylle alle jobbene her i landet, sier han.
– Vi må ha en visjon for hvordan næringslivet i Norge skal se ut om 20 år, og ikke minst hvordan eierskapet skal fordeles, sier Bradley.
Han peker på at Norge trenger en mer strategisk næringspolitikk som kan gi rammer for innovasjon og langsiktig utvikling. Uten et klart mål vil landet miste konkurransekraft i møte med globale aktører.
– Om vi ikke ønsker et internasjonalt konkurransedyktig næringsliv tuftet på norsk eierskap, så kommer vi heller ikke til å få det, understreker han.
– Vi må legge janteloven til siden og tåle at folk lykkes. Vi må heie på alle som skaper noe – også om de blir milliardærer, sier Bradley.
Han understreker at havbruksnæringen står foran enorme muligheter dersom man evner å kombinere innovasjon, rettighetsbeskyttelse og et sterkt norsk eierskap. Immaterielle rettigheter blir stadig viktigere for å beskytte de teknologiske løsningene som utvikles, ikke minst i møte med internasjonal konkurranse.
Nye produksjonsformer som lukkede merder, avansert sensorteknologi og digitale overvåkingssystemer kan gi næringen både bedre fiskevelferd og mer bærekraftig drift.
Samtidig krever de store investeringer – og ifølge Bradley må rammevilkårene legges til rette slik at aktørene tør å satse.
– Norsk eierskap er sentralt for dynamikken i mye av næringen, lokal innovasjons- og investeringsvilje samt evne til raske beslutninger når det trengs. Aktivt eierskap har gjerne både et stort hjerte for bedriften og de ansatte, men også for regionen og landet
Han peker på at framtidens havbruk må kjennetegnes av:
Bradley framholder at kombinasjonen av teknologi, IP og norsk eierskap er nøkkelen. Bare da kan Norge beholde posisjonen som verdensledende innen havbruk og samtidig bidra til å løse globale utfordringer knyttet til bærekraftig matproduksjon.
Glen Bradleys perspektiver viser hvordan havbruksnæringen står i et skjæringspunkt. Innovasjon skjer både i det små, gjennom kontinuerlige forbedringer, og i det store, gjennom satsinger på lukkede merder. IP-beskyttelse spiller en stadig viktigere rolle, men er fortsatt et område i utvikling.