Husker du sist du løste et problem? Selvfølgelig gjør du det. Løsningen var smart, ikke sant? Men var den smart nok til å bli patentert? La oss se hva som trengs.
Teknisk kyndige personer som ingeniører og forskere, omtalt her som "oppfinnere", produserer verdifull immateriell eiendom (IP) stadig vekk. Dette er et naturlig resultat av arbeidet deres. Håndtering og sikring av slik IP er avgjørende, ikke minst for å forhindre at tredjepart kopierer løsningene.
Mange oppfinnere og selskaper ser naturlig nok patentsystemet som et verktøy for å beskytte immaterielle eiendeler, som oppfinnelser. Men hva er en oppfinnelse, og når er den en patenterbar?
Selv skarpe oppfinnere strever med disse spørsmålene. De undervurderer gjerne hvor smart ideen er og overvurderer terskelen for patenterbarhet.
La oss se hvordan oppfinnere kan vurdere ideene sine i et patentperspektiv. Ved tenke på rett måte, kan oppfinnere nemlig forbedre evnen se patentpotensialet i oppfinnelser. Slik kan både de og arbeidsgiveren utnytte IP-rettigheter, som for eksempel patenter, for å få en strategisk kommersiell fordel.
Mange oppfinnere tror at en idé må være banebrytende for å bli betraktet som en oppfinnelse, kanskje forstyrre en industri eller åpne et helt nytt teknisk felt. Slik er det ikke.
Optimaliseringer og forbedringer av et tidligere beskrevet, bredere konsept kan være oppfinnelser, selv om de er svært spesifikke.
Det kan være nyttig å tenke på oppfinnelser som tekniske løsninger på tekniske problemer. I de fleste bransjer er veien lang fra et tidlig konsept eller prototype til et salgbart produkt. Mange tekniske problemer må overvinnes underveis.
Problemer kan omfatte det å få produktet til å utføre en funksjon nøyaktig nok, pålitelig nok eller raskt nok til å møte et behov i markedet. Andre utfordringer kan være å gjøre produktet rimelig, mindre eller egnet for masseproduksjon. Hver teknisk løsning på disse problemene kan beskrives som en oppfinnelse.
Det kan ha kommersiell verdi å beskytte oppfinnelser som er gjort på et hvilket som helst steg i utviklingen. En oppfinnelse om er tenkt ut mot slutten av utviklingen kan være svært spesifikk. Men hvis produktets levedyktighet er avhengig av den, kan det være en stor fordel å ha monopol på den oppfinnelsen. Derfor er det viktig å oppdage oppfinnelser og vurdere patenterbarheten i alle stadier av utviklingen. Ikke bare i de tidlige stadiene.
Det viktigste kriteriet for at en oppfinnelse skal være patenterbar, er at den må være ny og ha såkalt oppfinnelseshøyde.
For at en idé skal anses som ny må den rett og slett være annerledes enn en kjent teknikk. Forskjellen må være mer enn bagatellmessig. Den må være smart på en eller annen måte.
Ved første øyekast er dette en subjektiv vurdering for er åpen for diskusjon. Så for å vurdere dette kriteriet på en objektiv og forutsigbar måte, vil en patentprosess vanligvis involvere en fiktiv juridisk person kalt fagkyndig person, og stiller et spørsmål som dette: "Gitt den teknikken som var kjent da patentsøknad først ble sendt inn, ville oppfinnelsen ha vært åpenbar for en fagkyndig person innen det aktuelle tekniske feltet?"
Det er selvfølgelig mange andre materielle og formelle krav som spiller inn her. En god patentrådgiver vil hjelpe deg med å navigere i disse kravene.
Når oppfinnere skal vurdere den potensielle patenterbarheten av ideene sine, er det viktig at de ser saken fra den nevnte, fiktive fagkyndige personens perspektiv.
Slike tenkte personer er dyktig innen teknologiområdet som oppfinnelsen tilhører. De er gode i jobben sin og i stand til å utføre rutinearbeid og eksperimentering. De har den generelle kunnskapen som vil være kjent for noen i dette feltet (gjennom lærebøker, vitenskapelige tidsskrifter og så videre). Den fiktive personen vil også ha tilgang til og forstå all tidligere offentlig kunnskap. Språk og betalingsmurer er ikke noe problem. Den som er fagkyndig har ikke oppfinnerevner. Dette står i sterk kontrast til en virkelig oppfinner.
I motsetning til den fiktive personen, vil en virkelig oppfinner ha et nysgjerrig sinn og mange års erfaring med å bidra til det aktuelle tekniske feltet. En oppfinner må se bort ifra sin egen, individuelle kreativitet når de vurderer patenterbarhet.
Når man først har tenkt seg inn i rollen til en fiktiv fagkyndig, er spørsmålet å om oppfinnelsen er åpenbar.
Dette innebærer vanligvis å avgjøre forskjellene på oppfinnelsen og en allerede kjent teknisk løsning. Ville det vært åpenbart for den fagkyndige hvordan den kjente innretningen kunne endres for å komme frem til oppfinnelsen? Den fagkyndige kan forutsettes å kombinere allerede kjente teknikker for å komme frem til oppfinnelsen hvis det ville vært åpenbart å gjøre det.
Det er mange faktorer som gjør at en oppfinnelse ikke er åpenbar (non-obvious). En ikke-uttømmende liste over disse faktorene kan være:
Hvis en eller flere av de ovennevnte faktorene er til stede for en oppfinnelse, kan den altså være ikke-åpenbar.
En vanlig utfordring i vurderingen av hva som ikke er åpenbart, er å unngå etterpåklokskap og skjevheten dette medfører i vurderingen. Oppfinnere gjør ofte den feilen at de antar at fordi de har lykkes med å skape noe, må det ha vært åpenbart hele tiden.
Det er viktig å vurdere oppfinnelsen i lys av den kunnskapen som var tilgjengelig ved innlevering av patentsøknaden. I etterpåklokskapens lys er det for eksempel lett å glemme eller avvise at det var forutinntatte holdninger mot oppfinnelsen i fagfeltet.
Det er viktig å tenke på hva som ville (ikke kunne, men ville) vært åpenbart for den fiktive, fagkyndige personen.
Det kan for eksempel hende at en oppfinnelse i ettertid kan oppnås ved å kombinere to kjente teknikker i ikke-relaterte tekniske felt. Men det betyr ikke at dette er en kombinasjon som den som den fagkyndige ville ha gjort.
Ved å tenke riktig, kan en oppfinner eller beslutningstaker i et selskap være i stand til å identifisere potensielt patenterbare oppfinnelser, enten oppfinnelsen er relatert til tidlig grunnforskning eller er en senere finpuss av et konsept for å gjøre det klart for markedet.
Å tenke på oppfinnelser som tekniske løsninger på tekniske problemer kan bidra til å utvide hva som anses som en oppfinnelse. Å vurdere hva som er åpenbart og ikke, og dermed vurdere patenterbarheten, av oppfinnelser gjennom øynene til en fagkyndig, uten etterpåklokskap, gjør det mulig å bedømme oppfinnsomheten objektivt.
Det er viktig at selskaper etablerer og vedlikeholder robuste prosesser for å gjennomgå sin genererte IP, inkludert oppfinnelser, som en del av en solid IP-forvaltning. Disse prosessene bør være kontinuerlige, ettersom IP kan genereres på alle stadier av utviklingen av et konsept, ikke bare i starten.
Selskaper bør vurdere å tilby opplæring i IP og/eller identifisering av oppfinnelser til de ansatte og sette i verk prosedyrer der ansatte kan rapportere oppfinnelser for patentvurdering. Selv om en patentsøknad ikke blir sendt inn, kan det være klokt å beskytte IP-en på annen måte, for eksempel som en forretningshemmelighet eller ved å inngi en defensiv publisering, der man publiserer detaljer om en oppfinnelse for å forhindre andre fra å kunne patentere den samme ideen..
Onsagers går utover konvensjonelle patentutforming- og innleveringstjenester ved også å tilby konsulenttjenester innen IP. Dette kan inkludere hjelp til bedrifter med å etablere interne IP-forvaltningsprosesser. Onsagers kan også gjennomføre øvelser i oppfinnelsesidentifisering, kanskje som en del av en mer generell IP-revisjon.